• Tips og råd

7 vanlige svindelmetoder – og hvordan du unngår å bli lurt

Svindelmetoder blir stadig mer avanserte, og hvem som helst kan bli rammet. Enten det handler om falske fakturaer, phishing eller investeringssvindel, er det viktig å kjenne igjen faretegnene.

Å bli utsatt for svindel kan få store konsekvenser, både økonomisk og personlig. Her går vi gjennom de vanligste formene for svindel – og gir deg konkrete råd for hvordan du kan unngå å bli lurt.

Hva betyr svindel?

Ifølge politiet skjer svindel når noen bevisst prøver å lure deg for penger eller personopplysninger. Det kan for eksempel være ved å utgi seg for å være banken din, en offentlig etat eller et kjent selskap. Svindlere bruker ofte troverdige historier og falske lenker for å få deg til å oppgi informasjon, logge inn eller betale for noe som ikke eksisterer.

7 vanlige svindelmetoder – og slik unngår du å bli lurt

  1. Phishing – nettsvindel via e-post eller SMS
    Slik foregår det: Du får en e-post eller SMS som ser ut til å komme fra en kjent og troverdig avsender, for eksempel banken din, Skatteetaten eller et kjent selskap. Meldingen inneholder ofte en lenke du blir bedt om å klikke på for å bekrefte kontoinformasjon eller unngå sperring.

    Slik unngår du å bli lurt: Klikk aldri på lenker i meldinger du ikke forventer å få. Gå heller direkte til nettsiden til banken, selskapet eller etaten ved å skrive inn adressen selv i nettleseren. Ingen seriøse aktører ber deg bruke BankID via lenke eller på oppfordring fra noen andre.

  2. Vhishing – voice phishing eller svindel over telefon
    Slik foregår det: Du blir oppringt av noen som utgir seg for å være fra banken, politiet, en offentlig etat eller teknisk support. Personen hevder at det har oppstått et problem – for eksempel at kontoen din er utsatt for svindel, og ber deg logge inn med BankID eller oppgi kortopplysninger for å rette opp feilen.

    Slik unngår du å bli lurt: Legg på med en gang hvis du blir bedt om å logge inn eller oppgi informasjon over telefon. Seriøse aktører ber deg aldri om dette. Ring i stedet tilbake på nummeret som står på selskapets eller etatens offisielle nettside.

  3. Svindel ved netthandel
    Slik foregår det: Du kjøper noe fra en nettbutikk som ser troverdig ut, men varen dukker aldri opp, eller du får en billig kopi i stedet for det du bestilte. Svindlere oppretter også falske annonser i sosiale medier med svært lave priser for å lokke til seg kjøpere.

    Slik unngår du å bli lurt: Handle bare fra nettbutikker du stoler på. En sikker nettadresse begynner med https://. Sjekk også hva andre har skrevet om butikken før du bestiller. Det kan være lurt å bruke sikre betalingsløsninger, som Vipps, Klarna eller kredittkort, som gir deg ekstra beskyttelse hvis noe går galt. Forsøk også å unngå impulskjøp fra annonser, der du ikke kjenner avsenderen til.

  4. Falske fakturaer eller betalingskrav
    Slik foregår det: Du mottar en faktura for en vare eller tjeneste du aldri har bestilt, eller et inkassovarsel som må betales med en gang. Mange svindlere spiller nemlig på tidspress for å få deg til å betale uten å sjekke nærmere.

    Slik unngår du å bli lurt: Betal aldri en faktura du ikke kjenner igjen. Sjekk avsenderen nøye og kontakt selskapet direkte før du gjør noe. Dersom du mistenker at fakturaen er falsk, bestrid den skriftlig og ta vare på all dokumentasjon, som e-poster, brev og betalingsvarsler, i tilfelle du må bevise hva som har skjedd.

  5. Kortsvindel
    Slik foregår det: Kortinformasjonen din blir stjålet, ofte gjennom usikre nettkjøp, datainnbrudd eller ved at svindlere kopierer informasjon fra kortet, såkalt skimming. Svindleren kan deretter bruke kortnummeret ditt til kjøp på nett, uten å ha tilgang til selve kortet.

    Slik unngår du å bli lurt: Ikke lagre kortinformasjon på ukjente eller usikre nettsteder. Bruk helst betalingsløsninger som Vipps eller kredittkort når du handler på nett. Da får du bedre beskyttelse hvis noe går galt. Aktiver totrinnsbekreftelse der det er mulig, og følg med på transaksjonene dine jevnlig. Meld fra til banken og sperr kortet umiddelbart hvis du oppdager kjøp du ikke kjenner igjen.

  6. Investeringssvindel
    Slik foregår det: Du blir kontaktet av noen som utgir seg for å være investeringsrådgiver, megler eller representant for et kjent selskap. Personen lover høy avkastning på kort tid – ofte i kryptovaluta, aksjer eller eksklusive prosjekter. I virkeligheten finnes ikke investeringen, eller pengene forsvinner straks du overfører dem.

    Slik unngår du å bli lurt: Vær skeptisk til investeringsmuligheter som lover høy gevinst med lav risiko. Sjekk alltid at selskapet eller rådgiveren er registrert hos Finanstilsynet. Det kan du gjøre på finanstilsynet.no. Ikke la deg presse til å investere penger eller bli lokket inn av løfter om raske resultater. Overfør aldri penger til kontoer i utlandet uten å være helt sikker på hvem som står bak.

  7. Sosial manipulasjon
    Slik foregår det: En svindler prøver å vinne tilliten din ved å utgi seg for å være noen du kjenner, for eksempel en venn, et familiemedlem eller en kollega. Ofte skjer det via SMS eller sosiale medier, gjerne fra et kapret konto. Personen ber deg om hjelp, som å overføre penger eller dele koder.

    Slik unngår du å bli lurt: Vær oppmerksom på uventede eller uvante henvendelser, selv fra personer du kjenner. Kontakt dem på et kjent nummer eller en annen kanal før du gjør noe. Gi aldri fra deg kortinformasjon, innloggingsdetaljer eller engangskoder, selv til noen som virker troverdige.

Kunnskap beskytter deg mot svindel

Svindel skjer oftere enn mange tror, men med litt kunnskap og gode rutiner kan du redusere risikoen betydelig. Vær kritisk til uventede meldinger, del aldri personlige opplysninger, og dobbeltsjekk alltid informasjon før du handler. Jo mer du vet om hvordan svindlere opererer, desto vanskeligere blir det for dem å lykkes.

Lignende artikler

Tips og råd